Barna bråker, mor er stresset, far er sliten og alle er sultne. Middagen ender ofte i mas og krangling. Barna vil ikke spise, vil ikke smake og liker ingen ting. Hva gjør du?

Det er nesten som om barn har en motvilje mot alt som er sunt, godt og riktig. Samme hvor mye foreldrene trygler og ber, lokker og truer, finner hverken gulrøtter eller poteter veien inn gjennom sinte sammenpressede lepper.

Jeg husker da jeg vokste opp, da var det alltid; ingen går fra bordet, før maten er spist opp. Herregud som jeg slet, for å få i meg den maten. Jeg har sagt til meg selv, at jeg aldri skal "tvinge" mat i ungene. Jeg mener at smaksløkene utvikler seg, og at en lærer seg å like mat med årene. Selvfølgelig fikk ungene mine sunn og god mat, da de var små, men jeg tvang aldri noe i dem.

Dere har sikkert hørt noen av disse utsagnene.

* Spis opp maten din, ellers blir det ingen julegaver.

* Spis opp, så blir mor glad.

* Spis opp, ellers får du det samme i morgen.

* Spis opp, ellers blir du ikke like stor og sterk som far.

* Du kan da ikke være mett allerede, tenk på alle barna som sulter.

* Spis opp, så blir det fint vær i morgen.

* Du skal spise maten som står på bordet.

* Jeg vet at du ikke er tørst, du fikk jo nettopp litt å drikke.

Jeg må jo le litt, for jeg tror at mange av disse utsagnene, har blitt brukt i de fleste hjem, eller?

Ikke alle som liker gulrøtter ;O)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende