Turen gikk til Utstein kloster, men det var dessverre stengt, noe jeg visste om på forhånd. Derfor blir det noen bilder i fra utsiden av klosteret, Jeg må jo si at jeg reagerte på hvordan klosteret så ut, fullt av grønske, og i en  heller dårlig forfatning spør du meg.

Her ser dere et tydelig tegn på at klosteret ikke akkurat er i den beste forfatning.

Hvis dette treet kunne snakke, tenker jeg nok at vi skulle fått noen gode historier med oss.

Det var nesten som jeg kunne føle den "hvite damen" stå å kikke på meg fra dette vinduet. Det går nemlig en historie om den hvite damen.

Omkring 1660 selde krona klosteret til sju danske adelsmenn. 30 år seinare kjøpte bergensaren Christopher Frimann eigedommen.

 

Dottersonen hans, Christopher Garmann (1747-1800) overtok

 

hovudgarden på Utstein kloster då han blei fut over Ryfylke i 1750.

 

Han starta ei stor ombygging av klosteret. Gjennom Cecilia, kona til

Christopher Garmann, kviler det ei forbanning over klosteret. Då ho låg og skulle døy, fekk ho mannen til å lova at han aldri skulle gifta seg igjen.

Etter 20 år gifte han seg likevel Stavanger Domkyrkje, og då han stod framføre alteret, såg han med eit Cecilia føre seg. Han døydde åtte dagar seinare, og er gravlagd under klosterkyrkja.  

 

Garden måtte seljast på auksjon i 1779, på grunn av stor gjeld. Familien kjøpte garden igjen, men berre med ein del av jorda. Det blir sagt at etter det vandrar Cecilia kvilelaust gjennom austfløyen i flagrande, kvite klede.

 

Synd jeg ikke kunne ta dere med inn gjennom denne døra, for det er et veldig fint kloster, men det får jeg heller gjøre ved en senere anledning. Hun som er ansvarlig for dette stedet har fortalt så mange historier her i fra, så jeg var ikke helt høy i hatten der jeg hadde to svære kors bak ryggen min med de to som ble beskrevet i historien her, begravet rett bak meg.

Jeg har også vært her i forbindelse med alternativmesse, og det blir også arrangert en del konserter her, pga den flotte akustikken i kirka.

 

Utsikten foran klosteret. Da fortsatte turen, og neste stopp ble Vaula.

 

 Jeg ble ikke så klok på dette skiltet, for jeg kunne ikke se noen rester fra vikingtiden. 

I dette ormådet har det altså blitt oppdaget flere funn fra Vikingtiden. Turen min gikk videre til Austre Åmøy.

 

 Her er et bilde fra Austre Åmøy, men det ble bare med gjennomkjøringen, før turen fortsatte tilbake gjennom den over 5 km lange tunnellen. Turen gikk nå til havet, jeg bare MÅ ha det. Jeg stoppet ved Sande stranden, og gikk en herlig tur der.

Havet og sjølukten er min medisin, og her trives jeg som fisken i vannet ;O)

 

 Man kan finne mye rart i fjæra, og nettopp det gjorde jeg i dag. Se hva jeg fant…

Kunne nesten se ut som mennesketenner med en gang, men tenker nok at det var en sau.

 

Da sier jeg takk for meg, og velkommen igjen på neste tur.

 

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende