Flabben og jeg dro på tur til Ueland/ Holmavatn. Jeg kjørte og Flabben var  ganske så nervøs, for  han satt på med meg. Sikten var dårlig, og vindusviskerene virket nesten ikke. Når regnet pisket på ruta, og jeg la til hvor dårlig jeg så, var han nok ikke høy i hatten stakkar…

Her har dere landskapet vi gikk i, ikke akkurat de mest spennende motivene kan du si.

Her har vi kommet til Synesvarden, og Flabben skriver ivrig i "gjesteboken".

Vinden var bitende kald, og regnet øste ned. Vi gikk på med godt mot, for vi hadde kaffe og mat i sekken, så nå var det kaffen, som fikk oss til å holde motet oppe.

Plutselig ble Flabben ganske så ivrig, for gjett hva han hadde fått øye på, jo, ei dame.

Jammen er han sprek tenkte jeg, helt til jeg fant ut at det var en form for stige på baksiden av steinen. Se hvordan han koser seg på fanget til steinkjerringa.

Emelankton Aadnesen på Nærbø døydde i 1995, 105 år gammal. Men steinkjerringa hans står igjen på steinen sin og skal minna jærbuane om "å vera trufaste mot land og folk".
Eigentleg skulle ho ha stått i Stavanger, ved Kongsgård, som del av det monumentale verket "Fortiden". Men kunstnaren S. Neandros (Sørendsen bak fram) gjekk lei og drog til Amerika.
Skulpturen vart ståande på Stavanger jernbanestasjon i 25 år, og skulle øydeleggjast då Emelankton tok affære.
Han organiserte ei innsamling, frakta statuen til Vigrestad med toget, og derifrå med bil og slede til Aniksdalsheia.
To år brukte hestar og ungdommar frå Nærbø og Varhaug på å dra den tre tonn tunge "Mor Norge" ut til steinen der ho nå sit. Transporten kunne bare skje på vinterføre, men likevel sleit dei ut to sålingar på sledane. I 1927 var "Steinkjeringjå" på plass. Bare nasen hennar var blitt borte på vegen.
Galskap? Ja visst.
Heilt normal jærsk galskap…

Nå var det blitt iskaldt, og vi trengte noe å varme oss på. Vi fant en benk, som lå litt i le, og der fikk vi oss kaffe, og noe å bite i. Jeg har vel aldri vært gladere for en kopp kaffe, for den varmet godt…

Det ble en lang, og kald opplevelse, men turen gjorde utrolig godt. En ting kan jeg si, det var utrolig godt å komme hjem, etter denne turen :O)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende