Var det noen som snek seg foran deg i køen i dag? Var kaffen/teen litt for varm, eller har du rett og slett noe helt annet å klage over???

Vi klager over store og små ting, gjennom hele dagen.

Dette ser ut til lå være et område, som fører en tøff kamp med seg. Det som skjer er følgende: Vi ergrer oss over et familiemedlem, en nabo, en venn, eller hvem det måtte være. Vi henger oss opp i "bagateller" som irriterer oss, og vi går rundt grøten flere ganger når det gjelder samme sak.

Det ender med at vi snakker med alle andre enn den ene som virkelig kan forandre på dette, nemlig den vi klager på. Det som skjer er at hvis du lufter ergrelsen din ovenfor andre og ikke den som faktisk irriterer deg, trekker saken i langdrag, som en langsom død.

Når du diskuterer den med andre, åpner du stadig såret på nytt og minner deg selv om din egen frustrasjon, ja, du underbygger den rett og slett, og gjør at den blir stadig større. Men du gjør ikke noe konstruktivt for å løse problemet.

En amerikansk prest kom på en genial ide’, og det var å bruke "the purple band". Man skulle bruke armbåndet i 21 dager, altså den tid det tar å endre på en vane. Hver gang man tok seg selv i å klage, skulle man bytte hånd på armbåndet, og starte på nytt. De hadde sendt ut over 1.3 millioner armbånd, og jeg kunne selv tenkt meg å prøve armbåndet i 21 dager. Vi er nok ikke klar over det selv, men det blir utrolig mye klaging i løpet av en dag, eller???

En kunde av meg hadde en tendens til å klage over alt mulig, og en dag var det nok syntes jeg, så jeg sa nettopp disse ordene: Slutt å klag, begynn å lev. Dama snudde på hælen, og etter den dagen kom hun ihvertfall ikke til meg med klagene sine…

Hadde du klart 21 dager, uten å klage det minste?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende