Jeg leser for tiden en bok som heter "Kjærlighet, medisin og mirakler", og må si jeg er virkelig fascinert over denne boken.
Den amerikanske kirurgen Bernie S. Siegel er en pioner innenfor holistisk medisin, og i denne boken tar han for seg mulighetene vi selv har til å påvirke sykdom.
Kjærlighet, medisin og mirakler handler om den nære forbindelsen mellom kropp og sjel, og om hvordan kjærlighet og innsikt kan bidra til helbredelse.
Med utgangspunkt i sin lange erfaring med kreftpasienter, viser Siegel oss at når tilsynelatende dødsdømte pasienter mobiliserer sitt eget forsvarssystem, kan de forandre, berike og ofte forlenge sine liv langt utover vitenskapelige, medisinke forventninger.
Legevitenskapen har lenge visst at det er en forbindelse mellom psyke og fysikk. Stedet i mellomhjernen der denne forbindelsen sitter, kalles det limbiske system. Her blir tanker omsatt til kjemiske reaksjoner, som påvirker både immunsystem, nervesystem og hormonbalanse. At det her skjuler seg sterke helbredende krefter, kommer nok som en overraskelse på de fleste.
Imidlertid har alternative terapeuter benyttet seg av denne mekanismen i årevis, mens leger nok for det meste har gjort det ubevisst: En effektiv medisin virker enda bedre hvis den blir ordinert av en lege som brenner for saken og som er overbevist om medisinens effekt. Omvendt kan legens negative holdning og tvil svekke virkningen av selv det mest virksomme preparat, hvis da pasienten overhode tør ta medisinen!
Det er i denne forbindelse man kommer inn på begrepet placebo. Ordet er latinsk og betyr "jeg vil behage".
Når vi snakker om placeboeffekt, snakker vi om den effekten et uvirksomt stoff har, takket være den overbevisende måten det blir presentert på. I vitenskapelige forsøk regner man med at denne effekten kan ses på opp til tre av ti forsøkspersoner.
Hvis man ved sykdom, velger å være bitter, tenke negative tanker, og rett og slett gi opp, ja da går det nok dessverre den veien. Hvis man derimot tenker positive tanker, velger å se opp og frem, og øyne muligheter for å bli frisk, ja da er sjansene store for at det er nettopp denne veien det vil gå.
Dr. Siegel forteller om ei som fikk diagnosen kreft, og hun ga bort alle klærene sine til Frelsesarmeen, inneforstått med at hun regnet med å dø av sykdommen.
En annen pasient så på strålebehandlingen som livgivende stråler, og hun mistet verken håret eller, ble syk av behandlingen.
Tro kan flytte fjell, og tankens kraft er enorm.
Kan du nevne tilfeller hvor tankens kraft, har hatt en medvirkende årsak til helbredelse, eller placebo har hatt effekt?

Å jo "flinkere" vi blir til å visualisere det vi ønsker oss, jo lettere er det å manifestere det. Og jo flere gode følelser vi har rundt det vi visualiserer jo raskere manifesterer vi det vi tenker på.
Våre tanker blir vår virkelighet…
En positiv tanke kan slette ut 100 negative tanker! Positive tanker har så mye mer kraft fordi det er sterke positive følelser bak de, sterke vibrasjoner.

58 kommentarer In " Sjel, kropp og sinn… "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL
september 6th 2007 at 6:53 pm
Ja, ja , ja,,,, det virker ALLTID!! Tenk positivt, ha glede i livet ditt og du vil fort få en merkbart bedre helse…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 6th 2007 at 6:59 pm
Utrolig bra innlegg. Jeg er helt enig. Mange forstår ikke hvor vanvittig tankens kraft er. Man er alt og ingenting med tankene. Det hadde vært interresant å sett en statestikk over hvor mange som er f.eks overvektige og samtidig stygge og nedverdigende tanker om seg selv(siden jeg vet noe om det;)) Jeg kjenner en som er så dårlig i både rygg og bein at han ikke jobber. Han er overbevist om at beina skal dette av, og jeg vet hvorfor han er syk. Han vil være det. Jeg vet det for det er pappa og han ødelegger seg selv fullstendig med hans ødeleggende tanker om seg selv om sin helse.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 6th 2007 at 7:07 pm
Jeg har selv gått på jobb nå i tre dager, og prøvd å tenke positive tanker, og si til meg selv at jeg ikke er syk.
Det gikk altså i tre dager, men i dag måtte jeg holde meg hjemme ifra jobb.
Men nå er det 1 år siden sist jeg var syk, så at tankens kraft er stor, det er det ingen tvil om.
Jeg er enig med deg i at man vil få en merkbar bedre helse, ved å tenke positivt :O))
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 6th 2007 at 7:12 pm
Helt klart, man er hva man tenker…
Som du nevner med overvekt, og negative tanker om egen kropp, her skulle man nok fått litt av en statistikk tenker jeg.
Faren din har nok mer eller mindre bestemt seg for at beina er så dårlige, at han påvirker sin egen helsetilstand med tankene sine.
I hans tilfelle, kunne han ha fått piller (placebo), og han kunne kanskje ha blitt frisk, også ved hjelp av tankens kraft.
Denne boken gir så mange gode eksempler på hvordan man er innstilt på sykdommen, positivt eller negativt, og resultatet av det.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 6th 2007 at 10:57 pm
Interessant bok, og jeg har lest noe lignende. Jeg forsøker hele tiden å tenke positivt, men det har jeg gjort i flere år. Ser jo at tilværelsen er blitt mye bedre..
Nå raser det feber og influensa her, og sønnen sa i dag: – Du mamma, du slipper unna som alltid!
Men det viktigste er at man er i harmoni med seg selv!
God bedring!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 6th 2007 at 11:28 pm
får jeg spørre om en ting? Hvordan får du lagt noen av dine egne lister over i kolonnen til høyre for innleggene? Alle mine lister er under hverandre!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 7th 2007 at 10:48 am
Ja, boken er veldig interessant, og mange hadde hatt god nytte av å lese den.
Nå planlegger vi å melde oss på meditasjonskurs, og det virker utrolig spennende ut…
Er man i harmoni med seg selv, går det somregel veldig bra :O))
Jeg er hjemme i dag også, men håper nå at det går den rette veien…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 7th 2007 at 10:49 am
Du går på “endre layout” så drar du kolonnene dit du vil ha dem :O))
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 7th 2007 at 11:38 am
Tankekraft er et mektig virkemiddel. Håp og tro er er uhyre viktige bærebjelker. Jeg vet at mennekser i sjokk (etter ulykker, samlivsbrudd, plutselig død) får akutt nedsatt immunssystem og pådrar seg lettere infeksjoner. Mental hygiene er definitivt forebyggene.
Siegel som du her nevner er en svært omstridt og omdiskutert lege som har mange saker påklaget innen medisinsk etiske grupper.
Kjærelighet har lindrende kraft, kanskje forebyggende og forlengende. Men fjerne en langkommet kreftdiagnonse gjør den nok ikke.
Du burde forresten titte litt på “bibelen” innen emne du her skriver om: “Din indre lege” av Dennis T. Jaffe
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 7th 2007 at 12:17 pm
Som du sier, mennesker som har mistet noen i ulykke, død, eller samlivsbrunn, har et svekket immunforsvar.
Jeg sier ikke at kjærlighet kan fjerne langtkommen kreft, det jeg sier er at måten man tenker på kan påvirke sykdom.
Det går på om man tenker positivt, eller negativt, og hvilken påvirkningskraft dette har på kroppen/ sykdommen.
Kanskje jeg burde ta en titt på “Din indre lege”, av Dennis T. Jaffe, det hørtes ihvertfall interessant ut.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 7th 2007 at 2:37 pm
Hei Larien.
Du er så god til å ta opp spennende temaer.
Positivitet er ALT.
Jeg er ikke i tvil et øyeblikk på at det er viktig i forbindelse med sykdom, men også for livet og dagen – generelt.
Det å være optimistisk og tro at man klarer det meste, slipper løs en god energi i kroppen, og man klarer da utrolig mange av de ting som man setter seg som mål.
For pessemister, må det være utrolig “kipt” å sitte der med et halvtomt glass, når mitt er halvfullt.
Ha en nydelig helg kjære Larien.
:0)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 7th 2007 at 2:42 pm
Det der har jeg tro på, absolutt. Den boka fikk jeg lyst til å lese.
Fint tema – glad du skrev om dette.
Har ikke tid til å skrive noe som helst her akkurat nå, for jeg må dra nå – og er ikke på nett igjen før søndag kveld.
Ønsker deg en kjempefin helg!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 7th 2007 at 3:00 pm
Takk skal du ha Marianne, men dette er et tema jeg virkelig brenner for :O))
Jeg mener virkelig at tro kan flytte fjell…
Optimisme slipper virkelig løs en god energi i kroppen, og det er utrolig hva man kan mestre, om man tenker positivt :O))
Det er godt å høre at glasset ditt også er halvfullt…
Ønsker deg også en flott helg, takk for at du stakk innom, alltid like hyggelig :O)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 7th 2007 at 3:02 pm
Boken er absolutt verdt å lese Heidi…
Du har jo vært så produktiv i det siste, at du har hatt ett nytt innlegg for hver dag.
Kos deg i helgen :O))
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 7th 2007 at 3:05 pm
En bok som gjorde sterkt inntrykk på meg i sin tid. Ja, jeg vil si den var banebrytende på flere områder i mitt liv. Kan det være 10 år siden? Er boka fra 90-tallet?
Jeg har ikke så mye å tilføye rundt tankens makt, for jeg har jo i årevis trodd på tankens, eller kanskje jeg skal si hjertets kraft.
Litt på siden Larien; Samtidig ser jeg en typisk fallgrube, verdt å se litt på hos folket som “tror” bare på det positive og at positiv tenkning fikser alt. Det er veldig viktig etter min mening å erkjenne det “negative” i ens tanker, følelser og liv også. Ved å late som det ikke fins, feie alt “stygt” og “mørkt” og “negativt” under teppet, bidrar nettopp til å opprettholde det. Det ulmer og vokser i det skjulte. Det er nettopp en felle fordi teorien om at – bare du tenker gode og positive tanker så vil livet gå på skinner, er usann, påstår jeg.
Jeg er mer for at vi skal fjerne skammen som gjerne følger av å ha hatt eller ha såkalte “negative” følelser og opplevelser, for de er en likeverdig del av livet og våre verktøy for erfaring og vekst.
Livet er ikke bare positivt og rosenrødt for noen, og vi vokser også på de smertefulle erfaringene. Sykdom er heller ikke bare “negativt” i så måte heller. Noen av de sterkeste og klokeste menneskene jeg har møtt i mitt liv, har vært meget reduserte fysisk av ymse grunner. Det er hva du velger å fokusere på og hvilken valg du gjør i en livssituasjon som bestemmer livskvaliteten.
Bare for å ha slengt inn litt balanse i dette
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 7th 2007 at 3:40 pm
Takk for et klokt innspill Sandri :O))
Jeg kan ta meg selv som eksempel her. Jeg har opplevd en del ting i livet, som kunne fått meg til å bryte fullstendig sammen.
Dette er ting jeg har prøvd å bearbeide, for så å få ut av systemet.
Det vil alltid ligge der, men jeg kan velge å la være å grave i gammel “møkk”.
For meg er den beste måten å komme videre på, å øyne nye muligheter, holde ryggen rak, og se opp og fremover i livet.
Man skal selvfølgelig ikke feie ting under teppet, og dermed tro at alt ordner seg, om man tenker positivt.
Problemer skal selvfølgelig prates om, bearbeides, og så kan man komme seg viderre i livet.
Noen velger å kverne rundt problemene hele livet, og det er der jeg prøver å tenke positivt.
Det vil alltid være en balanse i livet, hvor både det positive og negative vil få sitt innpass.
Livet er langt ifra rosenrødt, men det blir hva man gjør det til, tror jeg.
Takk skal du ha Sandri, du har alltid så mange kloke ord å tilføye :O))
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 8th 2007 at 1:56 am
Flott innlegg!
Jeg har selv ikke kommet så veldig langt med å helbrede meg selv, men min forrige samboer var helt utrolig flink med selvhelbredelse, og lærte meg masse om å vende blikket innover og bli kjent med seg selv.
Jeg blir trist når jeg møter mennesker som avfeier alt de selv ikke forstår som humbug og nonsense.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 8th 2007 at 2:22 am
Han har innstilt seg på at han er så sjuk at ingenting kan fikse ham. Mora mi er jo kinesolog og eksen hans er homeopat. Begge to har prøvd mange ganger å hjelpe ham, men han vil være syk. Han vil ikke ha hjelp, fordi han elsker å være syk og få sympati. Han digger sympati. Det er snart ingen som gidder å gi ham oppmerksomthet engang, så snart må han finne på noe annet. han bruker det som unnskyldning til å ikke orke å gjøre noe. Det er så synd på han skjønner du. Slitsomt, for han drar meg ned sammen med ham, så jeg har så lite med ham å gjøre som mulig. Fælt, men han vil jo ikke, så vi får ikke gjort så mye. Han har ødelagt seg selv med tankene sine gjennom 40 år med selfpitty.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 8th 2007 at 3:51 am
Jeg har lest dette flere ganger nå, men vet ikke helt hva jeg skal svare. Jeg har lyst til å svare riktig, men vet ikke helt hva det riktige er enda…
Hm…. Får gruble litt til. Uansett – meget godt innlegg, og jeg har tygd særlig mye på de siste ordene av det du skrev.
Jeg har en sak rullende for tiden. Ja, faktisk har jeg jobbet med den i snart et år. Enden på (den negative) saken er i ferd med å komme.
Nei… Jeg må gruble litt mer før jeg eventuelt gir noe tilbakemelding på dette.
Jeg skulle gjerne møtt deg øye til øye, vennen. Tror vi har mange tanker å dele.
Kos i natten,
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 8th 2007 at 4:34 am
#10:
Eventuelt er han faktisk syk, og at det er grunnet til at det ikke hjelper med godt humør, sukkervann og aromaterapi.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 8th 2007 at 4:42 am
#12 forts.:
Grunnen til at jeg skrev akkurat det, var fordi faren min ble framstilt som en hypokonder i familien. I realiteten var han sykere enn det han selv ga uttrykk for, og langt mer hardhaus enn de fleste av oss.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 8th 2007 at 5:25 am
Jeg kjenner veldig godt til dette temaet. Jeg har hatt til dels alvorlige diagnoser som krevde sterke medisiner. Noe jeg ikke følte var riktig. Disse medisinene ville hjelpe mot diagnosene, men de ville gi meg ekle bivirkninger.
Jeg kom fram til at uansett hvor mange piller og hvor mye serum jeg skulle tyne inn i den utslitte kroppen, så ville jeg fortsatt sitte med alle de problemene jeg hadde. Som mest sannsynligvis var årsak til at jeg hadde det ille.
Jeg begynte en omhyggelig snuprosess. Jeg rømte fra leger og psykiatere og tok ansvar selv. Jeg hadde ingen rundt meg som forsto hva jeg drev med, egentlig var jeg rimelig usikker selv også i begynnelsen.
Det tok tid å snu tankemønsteret opp/ned. Jeg ryddet opp i “gammelt mentalt skrot” som lå der og murret. Kroppen ga meg direkte beskjed med å bli syk, for at jeg skulle endre på ting i livet mitt. Det tok omlag 6 mnd med knallhard og intensiv jobbing med meg selv og mine egne tanker. En enorm egotripp måtte til, men en sunn egotrip var det. Det var også tvil og tro om en annen.
Men nå, i ettertid ser jeg hvor viktig det spranget i livet var for meg. Det har endret ikke bare meg, men også de jeg omgir meg med til daglig. De behandler meg på en mye mer respektfull måte nå, enn før. De synes det er morsomt å være sammen med meg. Og bare DET gir en ekstra piff til å være positiv. De syntes ikke det var særlig stas hver gang jeg ringte for å fortelle hvor fælt alt var. Hver gang jeg tok kontakt, visste de at de måtte sitte der å høre på alt det negative. Jeg slet dem ut og drev dem ifra meg.
Når man graver seg ned i sin egen elndighet, kan man ikke forvente at omgivelsene vil bli med deg nedover. Men man må kanskje til bunnen av og til, bare for å vite hva det vil si å være på topp?
Jeg fikk hjelp igjennom lignende bøker som den boken du nevner her. Jeg utdannet meg til aromaterapeut og healingevner hadde jeg fra før. Nå bader jeg ikke lenger i nervøse sammenbrudd eller mansik depresivitet. Legen min mente jeg var manisk, og at jeg alltid kom til å måtte bruke medisiner på grunn av det.
Jeg har ikke tatt en enste pille for å bli frisk. Det er mine egne tanker først og fremst, kosthold og aromaterapi som holder meg frisk. Jeg har en visshet om at jeg ikke vil bli syk på samme måte igjen noensinne heller, fordi jeg vet HVORFOR jeg ble syk. Det rett og slett min egen negativitet som gjorde meg dårlig. Jeg dyrket det fram selv.
Det betyr ikka at alle som er syke har det slik som jeg hadde det. Vi har alle vår historie som påvirker hvordan vi er i dag. Og det er i den historien vi må lete i oss selv for å finne. Det kan være veldig vanskelig å komme igang, men når man først er igang, så ruller det fortere og fortere. Og det er verdt alt strevet. Tro meg!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 8th 2007 at 8:57 am
Vi blir hva vi tenker
Vi kan endre vårt liv ved å endre vår tankebane, tankrekke.
Et positivt sinn gir god kropp!
Men allikevel er det greit med leger. Innimellom er de gode å ha
Alt til sin tid.
Men jeg prøver å være positiv, hele tiden. Ikke sånn krampekristen positiv, jeg tror ikke på å skjule tunge tanker. Jeg tror mer på å jobbe med det som er litt tungt for så å hente fram smilet.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 8th 2007 at 10:46 am
Jeg tror nok veldig mange er skeptiske til selvhelbredelse, og det er nok mye pga uvitenhet.
Det er utrolig mye vi kan lære om vår egen kropp, små enkle metoder, som kan gjøre store forskjeller :O))
Nå har jeg selv planer om meditasjonskurs, og planen for det kurset var bare helt fantastisk.
Der kan jeg lære mye, og det virker utrolig spennende ut.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 8th 2007 at 10:53 am
Trist å høre om din far, noen trives dessverre veldig godt i rollen som syk.
Jeg leser om akkurat det samme i boka, om akkurat det å få denne sympatien, og medfølelsen fra familien.
Hvis vedkommende blir frisk, er det jo slutt på all denne omsorgen…
Dere kan ikke leve livet for ham, han må ville det selv.
Dette må være utrolig frustrerende for resten av familien, men jeg tenker nok dere har prøvd, hva dere kan.
Du kan jo prøve å prate med han om dette, eller kanskje du allerede har prøvd?
Ha en flott lørdag Mirabai, håper ting ordner seg…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 8th 2007 at 10:58 am
Noen ganger trenger man ikke svare, bare ta innover seg…
Jeg forstår at dette er en sak, som du antakeligvis tenker mye på.
Det er da du skal huske på at en positiv tanke, veier opp for alle de negative tankene, som måtte komme.
Jeg tror også vi har mange tanker å dele Leon, og du har allerede gjort stort inntrykk på meg, gjennom tekstene dine…
Ha en flott lørdag, god klem fra meg :O))
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 8th 2007 at 11:00 am
Med utg.punkt i hva Mirabai skriver, så er det vel mest sannsynlig omsorg, og sympati han er ute etter.
Hun kjenner vel sin far såpass, skulle jeg tro.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 8th 2007 at 11:02 am
Jeg har selv opplevd noe lignende i vår familie, så det kan være farlig å mistenke folk for å være hypokondere.
Med all respekt.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 8th 2007 at 11:11 am
Takk. Det er liksom ikke trist lenger heller, det bare skikkelig irriterende, for vi har prøvd å hjelpe ham, men han elsker å være syk og deprimert. Alt er galt i hans liv, mener han. Han er nødt til å få ut fingeren og innse at han må ta tak i sitt eget liv, om han ønsker å leve igjen, men det tror jeg ikke han vil faktisk.
#12
Olepetter: Han har kranglete bein, men han har villet bli syk i årevis. Han har bygd seg opp, eller rettere sagt ned, for å bli det. Han kunne fint trent opp beinet sitt, om han hadde stått på litt. Mange her i verden har kranglete knær uten at det betyr slutten på visa. Han tenker seg sykere og han lever på kaffe og røyk. Man blir ikke frisk av det vet du.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 8th 2007 at 11:13 am
Takk for flott tilbakemld, dette var virkelig godt å lese :O))
Jeg har selv fått diagnosen bipolar, selv om jeg ikke kan utstå sånne “stempel” på folk.
Jeg har ikke vært deprimert på over 8 år, og det tror jeg har med min livssituasjon å gjøre.
Jeg tar tabletter, som jeg ikke kan utstå, men jeg
må si at jeg alltid tenker på å kutte dem ut.
Jeg har prøvd noen ganger, for flere år siden, uten det store hellet.
Jeg sier ikke at positivitet kan endre hele livet, og at man slipper å bruke medisiner pga det. Så enkelt er det nok dessverre ikke i alle tilfeller.
Jeg er med på din tankegang, og målet mitt er også å kutte ut medisinene, og fungere uten dem.
Noen nedturer skal vi altså ha i livet, og etter hver nedtur, venter en enda større opptur :O))
Du beskriver jo en solskinnshistorie, og jeg er glad for å høre at du tok skjeen i egen hånd, og fant ut av livet ditt…
Ha en flott lørdag :O))
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 8th 2007 at 11:17 am
Livet går i bølgedaler, og noen ganger skal man nok virkelig røynes i livet.
Livskvalitet er ikke hvordan man unngår problemer, men hvordan man takler dem.
Som du sier, et positivt sinn, gir en god kropp :O))
Godt å se deg LillePille, det var lenge siden.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 8th 2007 at 11:18 am
Ja, jeg har lest liknende bøker, og har lært meg teknikker til å ta kontroll over megselv. Hvis jeg ved ei anledning har urolig mage, kan jeg fikse det på 10-15 minutter med bl.a. meditasjon! Det er fantastisk!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 8th 2007 at 11:23 am
Jeg forstår din frustrasjon, men hvis dette er livet for han, så må han bare få lov til å leve det på denne måten.
Som sagt, dere kan ikke leve livet for ham.
Noen må sette seg ned med han, og fortelle han at livet er mer enn kaffe, og røyk…
Stå på Mirabai :O))
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 8th 2007 at 11:24 am
#8,5 Larien
Du skjønte heldigvis hva jeg klønete forsøkte å si
Det er forskjell på å erkjenne negative tanker, opplevelser og følelser, og bli værende i dem, grave seg ned i dem.
Jeg kan spissformulere dette ved å si det slik, du kan miste en arm og den vokser ikke ut igjen(såvidt jeg vet), men du kan likevel leve et fullverdig og rikt liv med denne mangelen, fremfor å synke ned i depresjon, negativitet og en offerrolle, og bli værende i det.
Bernie S. Siegel var/er skolemedisiner og oppdaget gjennom sin praksis som kirurg, hvordan visse pasienter, ofte kalt de vanskelige pasientene av behandlere, ville ha kontroll over egen sykdom. De ville vite, krevde svar, stilte kritiske spørsmål og tok aktivt del i sin egen helbredelse. I motsetning til de mange som passivt mottar en behandling og forventer å bli helbredet av det, av noe utenfor dem selv.
#14 MissTrouble har en fantastisk historie som sier det meste om dette. Hun har ved å møte de negative “feilmeldingene” vi ofte gir oss selv, som holder oss i en negative situasjon, klart å snu sin tilværelse. Det krever en egeninnsats og bevisstgjøring av seg selv, som mange ikke våger eller tror er mulig og som omgivelsene til og med kan fordømme.
Det ER mulig å endre det meste vi anser som negativt i livet til noe positivt, noe vi kan vokse på og bli sterke av, det har hun jo bevist!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 8th 2007 at 11:35 am
Flott at du har dine egne teknikker, og meditasjon
har jeg virkelig troen på :O))
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 8th 2007 at 11:53 am
MissTrouble: Kan jeg leie deg? Kan du ta deg en prat med faren min? Fantastisk bra skrevet, og så utrolig imponerende historie.
Jeg kan ikke trumfe med historie av samme skala, men jeg har lagt om min livsstil, og går ned i vekt. Før har jeg prøvd utallig mange ganger å gå ned, men det har alltid gått feil til slutt. Denne gangen har jeg funnet en metode som fungerer og i tillegg har jeg klart å snu det viktigste for meg, og det er tankegangen min. Fra å virkelig hate meg selv, til å elske meg selv. Jeg har fortsatt noe ved meg selv som jeg missliker, og jeg elsker ikke kroppens utseende foreløpig, men det er jo ingen grunn til å hate seg selv. Jeg føler at livet er mye lysere nå, fordi jeg kan fint si positive ting om meg selv. Jeg hater ikke meg selv, det er jo forferdelig at noen gjør det. Man forderver sitt sinn, ved å kritiserer seg selv så mye som jeg har gjort. Jeg har nå gått ned snart 20 kilo, siden februar, og jeg ser på de neste 15 som en lek. Alt fordi jeg er i stand til å elske meg selv.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 8th 2007 at 11:58 am
Jeg så et program i går, om ei som var blitt skutt i hodet, hun overlevde, men mistet nesten hele synet, hun måtte lære seg å snakke, spise, gå osv…
Hun ble skutt, fordi hun ble oppdaget, da noen prøvde å stjele bilen hennes.
Hun valgte å tilgi, og besøkte han som hadde skutt henne i fengselet.
Hun kunne valgt å være bitter resten av livet, i stedet valgte hun tilgivelse, noe jeg tror reddet både henne, og han.
Hun kunne sunket ned i en dyp depresjon, i stedet valgte hun å prøve å leve et så godt liv, som hun kunne.
Dr. Siegel sa også i denne boken at det var de “vanskelige” pasientene, som overlevde, for de var kritiske, og stilte spørsmål.
MissTrouble viser til en utrolig flott historie, som jeg virkelig tok innover meg :O))
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 8th 2007 at 12:01 pm
du skriver slike innlegg, som gjør at man stopper opp og tenker seg om… DET er godt, takk du
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 8th 2007 at 2:25 pm
Hoho…! Stikk innom bloggen min og les tarotskolen 3 da? Husk når du kommer til meg neste sommer er det DU som skal spå MEG!!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 8th 2007 at 2:50 pm
Ja det er helt klart det har mye å si om man er positiv eller ikke..
har en lidt morsom historie faktisk…
min forhenværende svigermors mor fik besked om at hun hadde en hjernesvulst så stor at de ikke ville gjøre noet med det nå hvor hun var i så høy en alder, min svigermor fik dem dog til å gi henne strålebehandlig men medisin fik hun ikke, etter bare ganske få gange på stråling så de at svulsten var borte fulstendig borte vek, legerne kunne ikke forstå noet somhelst for det skulle ikke være mulig, men svigermors mor var ikke selv klar over at hun hadde fåt den dianose og at legerne hadde sakt max 3 måneder, hun gik uviden i sin verden og var lykkelig, jeg tror at hennes uvitenhet hjalp til å fjerne det som ikke skulle være der..Hun levede mange år etter dette..
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 8th 2007 at 4:49 pm
Man kommer ingen vei, før man klarer å elske seg selv, og du er virkelig på god vei Mirabai, knallbra :O))
Det er ofte ikke så store endreinger som skal til, da tenker jeg på å snu tankemønsteret, før store forandringer inntreffer.
At du har gått ned 20 kg, er jo en prestasjon i seg selv, og at du ser på de 15 resterende som en lek, sier jo litt om deg :O))
Du virker ut til å være et herlig menneske, ha en fortsatt flott helg…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 8th 2007 at 4:50 pm
Takk skal du ha Stjernesol, for veldig hyggelige ord, det satt jeg pris på :O))
Nyt helgen…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 8th 2007 at 4:51 pm
Da har vi en avtale Nadiyya, neste sommer skal jeg spå deg :O))
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 8th 2007 at 4:57 pm
Dette var litt av en historie :O))
Jeg tror at tankens kraft er så stor, at den faktisk kan påvirke sykdom.
Dette beviser jo nettopp det.
Hadde din svigermor vært klar over at det var en svulst, hadde kanskje resultetet blitt et helt annet.
Takk for at du stakk innom, og delte historien din. Ha en flott lørdag :O))
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 8th 2007 at 5:16 pm
Dette kan nesten sammenlignes med noe jeg kjenner godt til nemlig NLP:
Hva er Nlp? (Nevro Lingvistisk programmering) Hva helper det mot? Svarene finner du under her.
NEVRO – fordi vi inntar verden gjennom våre fem sanser, syn, lukt, smak, hørsel og berøring.
LINGVISTISK – fordi vi kommuniserer ved hjelp av ord og ord er bærere av energi.
PROGRAMMERING – fordi vi er produkter av tidligere opplevelser og erfaringer som har ført til at vi har en tillært måte å reagere på, en slags programmering som utløses enten vi vil eller ikke.
DET ER IKKE HVOR DU BEGYNNER SOM ER VIKTIG, MEN HVOR DU BESTEMMER DEG FOR Å ENDE OPP!!!
Jeg har selv vært mye syk, spesielt etter at jeg mistet min mamma. Jeg bestemte meg for at slik som dette kan jeg ikke ha det lenger. Så jeg søkte hjelp hos noen som virkelig kan dette.
Behandlingen jeg tok varte over 3 timer og det gikk i korthet ut på å gå i transe. Jo dypere jo bedre. Jeg lærte meg diverse teknikker som hjelper meg nå i dag. Dette er nå 3 år siden og jeg har nesten ikke vært syk siden. Det å klare å tenke posetivt er faktisk viktig.
Jeg husker når min mamma fikk kreft for 3 gang så gav legene henner 8 mndr. igjen å leve. “Ikke søren” sa min mamma, “det finner jeg meg ikke i, det er fort tid til at jeg rekker alt jeg skal”…….hun fikk nesten 2 år og legen var veldig klar på at med hennes diagnose var det ikke noe problem å gå hjem å legge seg til å dø og da kunne det gå fort, men med hennes tanker og hennes pågangsmot gav hun seg selv lengre levetid…….så det virker….
dette er spennende og jeg syns det er flott at det opptar så mange.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 8th 2007 at 5:55 pm
Veldig interessant det du nevner her, og også om måten du bestemte deg for å endre tankemønsteret ditt.
Det å gå i trance høres for meg veldig spesielt ut, men jeg har aldri opplevd det selv.
Hvis du tenker på problemer, blir de større. Hvis du skal kunne slutte å være overbelastet, må du endre tankemønstrene dine, og innholdet i og kvaliteten på tankene dine.
Når du innfører optimisme som en måte å leve på, får du tilbake troen på deg selv, og du avviser overbelastningen.
Hvis vi gjør en innsats hver dag, for å erstatte ulykkelige, uvennlige og tvilende tanker, med tanker som er fylt av livsenergi og troen på alt som er godt, da kommer vi langt :O))
Tilgi dem som såret deg, og gi slipp på bitterhetens smerte.
Velg troen på det gode i verden, fremfor tvil og frykt.
Innstillingen til din mor, var helt klart det som klarte å holde henne oppe så lenge.
Hvis man gir opp, og mister gnisten, da kan det fort gå nedover…
Takk for kloke ord :O))
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 9th 2007 at 10:05 am
Det å gå i transe var spesielt. Det kan ikke sammenlignes med å være i hypnose. Når man er i hypnose har man ikke kontroll på hva man sier eller gjør, men i transe så har man faktisk det. Jeg fikk forklart før behandlingen startet at han ikke ville få meg til å si eller gjøre noe jeg selv ikke ønsket.
Jeg hadde plaget meg selv med migrene i 1 1/2 år etter at mamma døde. Hovedårsaken var at det å kjenne på smerten etter mammas død ville være så voldsom at det orket jeg ikke så da var det bedre å ha migrene. Da hadde jeg en unnskyldning for å slippe å være på jobb noen dager, holde meg inne på rommet mitt for meg selv og syns synd på meg selv. Der og da var det ingen som hadde det så vondt som meg.
Under behandlingen vandret gjennom livet mitt og opplevde gleder og sorger, noe bedre eller verre enn andre. Når jeg kom til dødsdagen til mamma stanset jeg, tok sats og “hoppet” i det. Smerten som kom var overveldende. Jeg gråt og gråt til jeg ikke hadde tårer igjen, så var det greit. Når jeg ble vekket og kom ut av transe kunne jeg for første gang snakke om mamma med et smil om munnen og ikke tårer i øynene. Dette er snart 3 år siden og jeg har ikke hatt vondt ihodet en eneste gang.
Jeg har sendt mange venner og bekjente av meg til behandling, både for angst, eksem, leddplager, migrene, ja alt mulig og samtlige lever en frisk liv i dag.
Så kan man velge om man vil tro det eller ikke, om man ønsker å gå rundt å syns synd på seg selv, eller om man vil gjøre noe med det. Hvem har lyst til å være syk hele tiden? Hva godt gjør det? Ingen ting…..
Men valget er heldigvis ikke mitt, jeg har tatt mine valg og jeg er ikke syk lenger……..
Spennende tema, og boken du leser skal jeg skaffe meg.
Jeg har lest en som heter Fra frosk til Prins, den går over samme tema.
Ha en flott dag og tusen takk for alle fine emner du tar opp.
Klem herfra
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 9th 2007 at 11:15 am
For meg er det med trance noe helt nytt, men det høres ut som det har en veldig god effekt.
Hypnose høres nesten litt skummelt ut, for da er man helt overlatt til hypnotisøren.
Jeg har sett programmene til Paul Mc.Kenna, og det er virkelig utrolig hva han kan gjøre med folk i hypnose.
Det blir jo en form for å endre tankemønsteret, noe som er svært virkningsfullt.
Det å miste sin egen mor, er en smerte som ikke kan beskrives, for de som ikke har opplevd det.
Som du sier, så valgte du å “plage” deg selv med denne smerten (migrene), noe som heldigvis tok slutt.
Jeg tror nok at når man velger å se tilbake på alle de gode minnene, og minnes dem med et smil, da har man kommet langt.
Din mor ville nok aldri at du skulle plages med sorg og savn, men heller minnes henne med glede, og et smil om munnen.
Kanskje du følte det var vanskelig å glede deg over noe, når din mor var gått bort, at du følte en skyldfølelse, over å føle glede?
Utrolig flott at dine venner har fått hjelp til så mange forskjellige ting.
Du valgte å gjøre noe med livet ditt, og heldigvis har du kommet videre i livet, og moren din har du alltid med deg i hjertet ditt.
Boken “Fra frosk til prins” har jeg ikke hørt om, men den er kanskje verdt å lese.
Nå leser jeg boken “Den niende innsikt”, det er også en fin bok, så langt.
Takk for at du deler opplevelsene dine, det setter jeg pris på.
God klem fra meg :O)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 9th 2007 at 10:23 pm
Kjempebra innlegg Larien! Det er nok noe i det at “man tenker det man er, og blir det man tenker”…
Det var så mange fine og kloke ord her, at jeg var litt usikker på om jeg skulle “blande meg”… men så tenkte jeg; “sabler heller… nå må jeg ta og bli husvarm her…” Hehe… så da henger jeg meg på…
Jeg har lest “Den niende innsikt” også, og den syns jeg var veldig fin og bra.
Når man har det vanskelig er det viktig å huske på at det er stor forskjell på å FORHOLDE SEG TIL det som er negativt, og å TENKE negativt/HA en negativ holdning.
Jeg tror at humor, positivitet og evnen til å forholde seg til det negative, uten å drukne i motløshet og mørke, er til stor hjelp for oss som opplever og går igjennom mye vondt og vanskelig.
Sånn er det iallfall for meg, og er det ikke sånn at på seg selv kjenner man andre…? Jeg observerer og speiler meg selv i andre… og ofte ser jeg mye av meg. På godt og vondt. For meg oppleves det som utrolig lærerikt og skjerpende. Både i forhold til hvordan jeg tenker og hvordan jeg “angriper” livet (og “tingene som skjer” i livet) mitt, samt hvordan jeg tar i mot og forholder meg til andre mennesker.
To av mine viktigste verktøy er kjærlighet og “legende tanker” (altså; gode tanker og ønsker om alt godt) i møte med andre mennesker, og i forhold til meg selv. For MEG virker det som at det virker, og da er det ikke så nøye for meg om andre ser på meg som naiv og smårar… DET velger jeg å ta som et komplement! Akkurat som jeg velger å være positiv i motgang, og takknemlig i medgang.
Alt går ikke på skinner, og livet er ikke en dans på roser… noe vi kanskje bare kan være takknemlige for…; ting som går på skinner har det med å spore av, og roser har torner som er vonde å trakke på… Så jeg velger å vandre gjennom livet på min humpete vei, snubler og faller, reiser meg igjen og plukker med meg mangt og mye på min vei… akkurat som Askeladden…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 10th 2007 at 4:21 pm
Takk for veldig flott kommentar Arianhod :O))
Det du sier om å forholde seg til problemer, og det å tenke negativt er det stor forskjell på.
Man kan selvfølgelig forholde seg til negative ting, men man trenger ikke dermed sagt bli negativ selv.
Du har et godt poeng der, synes jeg.
Jeg har en bror som er en skikkelig humørspreder, og når jeg er i selskap med han, er jeg et nytt menneske etterpå.
Han får alltid frem smilet, og latteren hos folk, og noen mennesker bare lyser opp tilværelsen for andre.
En god latter forlenger livet, og det tror jeg virkelig på :O))
Som du sier, på seg selv kjenner man andre…
Har man kjærlighet til seg selv og andre, da går alt så mye bedre. Hvis andre ser på deg som smårar, ja da får det bli deres problem :O)
Det å være positiv i motgang, og være takknemlig i medgang, er nok ikke like lett for alle.
Uansett så tror jeg vi lærer noe av motgangen vi opplever, så ingen har vondt av det.
Det er i motbakker vi blir styrket sies det.
Livet er nok ikke en dans på roser, men hvis man kan gjøre sine gleder enkle, får man det godt.
Ha en strålende fin dag :O))
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 11th 2007 at 11:11 pm
Jeg ble veldig overasket i dag, Larien!
Tusen, tusen takk!
Det sitter enda i, og jeg smiler vel og lenge når jeg tenker på hvor god verden og enkelte mennesker kan være…
Mm… God, varm kos sendes i lynfart til Vestlandet. (”,)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 12th 2007 at 7:22 am
God morgen Leon :O))
Det er ikke alltid det er så mye som skal til, en liten oppmuntring i hverdagen kan være nok, til å få frem smilet…
Sender en god varm klem tilbake, og ønsker det en strålende flott dag…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 12th 2007 at 9:19 pm
Må jeg få lov å legge til en link her også;)
http://www.else-egela...
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 12th 2007 at 9:41 pm
Og siden vi er inne på tankens kraft;
The Law of Attraction;
http://www.thesecret….
Verdt et forsøk;) Man har alt å vinne!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 12th 2007 at 10:12 pm
Det er utrolig hvor liten vekt det blir lagt på tankemønsteret til pasienten, for den spiller faktisk en veldig stor rolle…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 12th 2007 at 10:16 pm
The Secret har jeg hørt veldig mye om, og jeg blir helt oppslukt, når jeg leser om dette.
Jeg stod faktisk med denne boken i hånden, sist da jeg var i bokhandelen, men de hadde den bare på engelsk.
Kanskje jeg kjøper den neste gang, takk skal du ha, nok en gang.
Jeg tror jeg må kikke nærmere på bloggen din i morgen :O))
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 12th 2007 at 10:35 pm
Har ikke så mye i bloggen min ennå…
Men det som er der er mitt eget…fra meg, til den som vil ha;)
Velkommen!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 12th 2007 at 11:17 pm
Jeg kommer innom i morgen ettermiddag/kveld, nå må jeg komme meg i seng :O))
God natt…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende