Visste du at havet har årstider? Årstidene under vann er nesten som på land. Om våren blomstrer havet, og sjødyrene blir like våryre som oss mennesker.

Landskapet på havbunnen er mest tydelig på vinterstid – da er terrenget nakent, kaldt og rolig. Akkurat som vinteren på land. Vannet er klart og skinnende, med et blålig skjær. Alger og dyreplankton er borte. Det er mindre lys og lite smådyr. Havet ligger der som et rolig teppe – det er som om havet sover etter en hektisk vår og sommer med mye aktivitet.  Fiskene er rolige. Kanskje de er slappere om vinteren, slik som noen av oss?

Disse bildene tok jeg i dag, men det ble ikke så mange, da jeg holdt på å fryse ihjel…
Havet fascinerer meg, og selv om vinden var bitende kald, var det en utrolig frisk og god tur.

Vi er ikke avhengige av naturen bare for vår fysiske overlevelse. Vi trenger også naturen til å vise oss veien hjem, veien ut av sinnets fengsel. Vi gikk oss vill i gjøremål, tankegods, hukommelse og forventning – vi gikk oss vill i en komplisert labyring og en verden full av problemer.
Vi har glemt hva steiner, planter, og dyr fremdeles vet. Vi har glemt hvordan vi skal være – være rolige, være oss selv, være der hvor livet er: Her og nå…

Naturen la gullet under føttene våre for at vi skulle tråkke på det.

I naturen ruver fjellene – i hjemmet bagatellene.


Nordmenns sanne religion er naturen. Våre guder heter Fjellet, Vidda og Havet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende