Jeg vil takke dere alle, for et flott år, med mange interessante, humoristiske, dype, lærerike, og flotte innlegg på bloggen.

Dere har alle vært med på å bidra…

Oppe på himlen langt vekk i det fjerne, sitter en engel på den vakreste stjerne. Den er sendt fra mitt hjerte til deg.. Og hvisker et stille gledelig jul fra meg..

Det finnes sølvtråder i alt som skjer, ja også i hver enkelt person. Se det som en utfordring å finne tråden, så vil du begynne å se livet i et bedre lys…

 

Da håper jeg at du har vært snill i år, og at julenissen banker på din dør.

For å føle deg rik kan du telle de tingene du har, og som du ikke kan kjøpe for penger…

Ekte juleglede finner man i strålende barneøyne.

JEG VIL RUSLE I REGNBUENS GATE…

Jeg vil rusle i regnbuens gate og
plukke stjernekyss som ligger på min vei.
Jeg kjenner englestøvet falle på min kappe,
Der jeg står og speider etter deg.

I regnbuens gate, kan ingen, noen gang, bo
Der hersker den fullkomne lykke,
harmoni og indre ro.

Jeg tusler sakte videre,
søker hell og lykke på min vei.
Kjenner vinden som tar tak,
og fører meg ut i en eventyrnatt.

Marit I.Jensen.



Det blåser kaldt fra nord og jeg tenker på den gangen da 

jeg nesten aldri frøs. Da jeg lånte ullvottene dine i smug 
bare fordi det var dine, bare fordi jeg var glad i deg.
Jeg tenker at du aldri var så pen som den gangen snøen 

kjærtegnet ansiktet ditt, og du bare lo fordi det kilte da 
flakene ble til dråper som rant over nesen og ned i 
munnviken. Jeg bad om at det aldri måtte slutte å snø
bare fordi du var så vakker da du stod der
bare fordi jeg trodde magien ville svinne hen
men jeg vet jeg elsket deg den kvelden
og nå fryser jeg bestandig…

Moder Nord
En hvit sky av snø
bryter en uendelig fred
i et hvitt landskap
fylt av diamantkrystall
spredt av dronningens
iskalde kyss

Med ett har den hvite sky utviklet seg
og er det nåværende midtpunkt
slik at de gylne krystaller
blir slyngt inn i en verden
gjennomtrengt av frostrøyk
for så å dale ned
på det forstyrrende vesen
som sitter i sin rimete slede
trukket av sine hvite reinsdyr
og skuer med sine frosne juveler
over sin skapte pol av hennes
smale lepper
som lager kulde og død hvor hun streifer dem

På sitt vakre hode bærer hun en krone
av istapper
verdig til hva hun er
snødronning over sitt rike

Maja F

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende