I går ble jeg spurt om jeg ville bli med på tur av en kamerat. Jeg takket ja, og vi ble tre stk som la avgårde på dagstur. Det skulle vise seg å bli en uforglemmelig dag, med opplevelser som stod i kø. Jeg fikk også stiftet et nytt bekjentskap med en særdeles hyggelig dame. Turen vår startet ved Borestranden, men her bestemte vi oss for å dra til Jøssingfjorden.
Jøssingfjorden er en fjord i Sokndal kommune i Rogaland fylke. Jøssingfjorden er særlig kjent for Altmark-saken i Jøssingfjorden den 16. februar 1940. Innerst i fjorden ligger Nedre Helleren kraftverk.

Før vi la avgårde måtte jeg ta bilde av denne vakre potetåkeren.

Da vi kom til Egersund oppdaget vi et skilt hvor det stod "Ruggestein", og vi kjørte for å finne ut hvilken stein dette var. Det viste seg å være en enorm stein, som vi klarte å rugge på. Nå tok ikke jeg bilde av denne steinen, men jeg fikk tatt mange andre fine bilder, i de naturskjønne omgivelsene.

Dette var virkelig et drømmested, som vi allerede har planlagt at vi skal tilbake til.

Etter å ha brukt litt tid her, bestemte vi oss for å dra videre mot Jøssingfjord, og Helleren.






Dette bildet ble litt mørkt, men her vises det tydelig hvordan fjellhyllen ruver over husene.

Dette skapet stod inni det hvite huset, snakke meg om gammelt skrot.

Her er utsikten fra vinduet inni det ene huset…

Utenfor hang de gamle underbuksene til tørk :O))

Da var det på tide å vende tilbake, og vi bestemte oss for å legge turen innom Sogndalstrand.
Sogndalstrand er en tettbebyggelse i Sokndal kommune, Rogaland. Sogndalstrand betegnes som et "Kyst-tettsted av nasjonal verdi" og er fredet for å beskytte tettstedet mot utbyggingspress.

Her hadde jeg glemt å stille inn kamerraet, derfor ble det nok litt mørkt. Det tok ikke lange tiden før vi hadde forelsket oss helt i Sogndalstrand. Maken til stemningsfulle gater skal du vel lete lenge etter.

Bli med en tur inn til "Madam Kielland", her var det jammen meg litt av hvert skal jeg si deg.

Da jeg hadde lagt pengene fra meg i bilen, ble det bare en slikkepinne på hver. Eller en kjærlighet på pinne som sikkert mange kaller det.


Stilen var virkelig gjennomført.

Her var hatter for enhver smak…


Her fikk vi bladd gjennom gamle bøker til 10,- stk.

Noen som vet navnet på denne vakre blomsten?

Her har dere fotokameraten min, som er en virkelig humørspreder, og at latteren satt løst på denne turen kan du vel trygt si…

Her var det satt opp en hel masse med flotte bilder, med treffende tekster til.

Finnes det virkelig skreddere ennå tenker jeg.

Ja, jeg er klar over det, denne døren er passe vindskjev…

Kameraten min fant ut at denne hunden het Balder, og alle i Sogndalstrand visste hvem denne hunden var. Så ut som han var passe trøtt i varmen.


Det ene sjøhuset så passe forfallent ut, for å si det sånn.
Da var det på tide å vende snuten hjemover, kort oppsummert så var det en helt fantastisk flott dag med særdeles hyggelig selskap.
Tips oss hvis dette innlegget er upassende